på horisonten
vender stjernene meg ryggen
inviterer til vendereis
og retur
til et avskrudd rom
med ekko av peis
hvert sekund er tortur
og tortur er noe
satt opp mot ingenting
er noe
universer
på
universer
på universer
på en våt hund
Gunnar Mo.
http://www.poemhunter.com/poem/hun-begraver-sin-elsker/
